I dag (eller i går) tok jeg mot til meg å sendte en mail til Andreas Lund, og utfordra , eller inviterte han, på å la meg publisere hans foredrag på Diginalet. Han stilte seg positiv til det, og jeg ble egentlig ganske overraska. Mer om det i podcasten ...
Det gikk lettere med Odeo og lenking i dag. Tastaturet har vært snillere, og øvelse gjør mester. Det er to operasjoner: en hvor man lager podcast, og den andre hvor man laster opp lydfilen som ligger på server og så legger den i den opprettede podcasten.
Jeg hadde lyst å prøve å lage et eget innlegg. Siden jeg selv synes jeg er helt elendig på muntlig, så er det greit å presse seg selv i trygge omgivelser. Jeg skrev først ned det jeg ville si - i word. Så leste jeg det opp, i diktafonen med headset ute på verandaen - vekk fra TV og familie. Siden jeg leste inn bare en gang uten å øve, er jeg fornøyd. En del av greia med Web 2.0 er å lære seg til ikke å være så pirkete som man nok ellers bør være i et masterstudie ... Man bør tåle litt snubling i ord, og litt harking og pesing her og der. Det er litt av sjarmen med podcast tror eg. Det er ekkelt å høre seg selv, og jantekraften overføres overraskende bra via bredbånd: J-kraften trykker deg ned liksom.
Når e-posten endelig fikk kontakt med server (er det ikke det ene så er det det andre - ikke sant) fikk jeg også kontakt med Tim Rudd. Her fikk jeg tilsendt powerpointpresentasjonen til Tim Rudd, og han la ved noen aktuelle lenker, så jeg oppdaterte Podcast 1 - 2007 - og plasserte en avspiller i menyen. På den måten kan jeg holde den aktuell litt lenger. Tenker jeg gjør det samme med Andreas Lund her på denne bloggen ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar